På NRK.no leste jeg nettopp en artikkel og så et program på nett-TV om Elias og foreldrene hans' historie; om omvendt rasisme. Omvendt rasisme er noe jeg ikke visste fantes, noe jeg aldri har tenkt på at kunne finnes, men som jeg nå skjønner at nesten måtte finnes. På en skole med flertall hvite, og bare noen få mørkhudete er sannsynligheten stor for at de blir mobbet (spesielt i barneskoler, og i distrikter der barn med utenlandsk bakgrunn ikke er like vanlig), siden de norskspråklige kanskje ikke har nok kunnskap om eller fordommer mot ikke-norskspråklige. Så hvorfor skulle det ikke også være omvendt?
Som moren til Elias sier; "like barn leker best". I dette tilfellet stemmer ordtaket, og er virkeligheten for mange. Jeg synes dette er et viktig tema og ville derfor skrive noen ord her i bloggen om dette, for det handler om forståelse, generellt, mellom forskjellige kulturer, religioner og folkegrupper i verden. "Er det rart det er krig?", tenker jeg. Som moren til Elias også stiller spørsmål ved; hvordan skal voksne klare å kommunisere godt med hverandre når selv ikke barna klarer det?!
Jeg er veldig glad for at jeg har valgt "kultur og kommunikasjon" som et fag på skolen, og skjønner virkelig hvor viktig det faget egentlig er. Jeg håper vi lærer mer om dette og lignende temaer, slik at i hvert fall vi eventuelt kan være med på å bidra til litt fortåelse i verden.
Dette faget burde nesten være obligatorisk på alle skoler i hele verden, i hvert fall burde man lære mer om det. Men er det løsningen på problemene i verden?! Noe må gjøres..
Les artikkelen du også, og se klippene på NRK nett-tv!
Hva mener du??
Bilde: Fra FlickrCC av txd
2 kommentarer:
Innlegget ditt har en tittel som er litt misvisende; "rasisme" er at noen misliker noen på grunn av rase, mens Elias i denne nyheten tydeligvis blir diskriminert på grunn av at han ikke tilhører Islam.
Jeg synes også svært synd på han, og det sårer en som meg, som er opptatt av at folk skal kunne leve fredelig med hverandre til tross for uenigheter.
Jeg har lyst til å skrive langt, men jeg har lyst til å trekke frem det aller viktigste, som jeg ble gjort oppmerksom på av Richard Dawkins i boken "The God Delusion"; hvorfor i all verden er barna religiøse når de ikke en gang er ti år gamle?
Barna har ikke begynt å tenke over hvilke politiske partier de skal stemme på, som er langt mindre alvorlig for hvilke valg du tar som person og lettere å bytte. Av en eller annen grunn har de en veldig sterk fundamentalistisk tro på Islam.
Religion påvirker langt flere valg i livet ditt (og fører til langt flere konflikter i verden), så det burde i alle fall ikke tilskrives folk så langt ned som på en tosifret alder. De barna er ikke muslimer, de har bare blitt indoktrinert til å tro det siden fødselen fordi foreldrene har hatt lyst til det, og jeg vil gå så langt som å si at det er et grovt overtramp mot barna å få dem til å tro blindt på en slik ting.
Det finnes ikke et muslimsk, kristent, jødisk, buddhistisk eller hva-enn-slags-religionistisk barn, bare et barn av foreldre med en religion.
Heldigvis gir forskning oss tro på at det går an å lære toleranse og spre den raskt.
Jeg som brukte så lang tid på å skrive et innlegg... kan du ikke i alle fall svare "oppfattet"? :P
Jeg har hatt mangel på artige debatter i det siste, så kom igjen Ingvild - fór meg!
Legg inn en kommentar